22. okt
 
En omsorgstjeneste for fremtiden
Kravene og forventningene til omsorgstjenestene i fremtiden er vesentlig annerledes enn den tjenesten kommunen tradisjonelt har organisert.

Publisert: 06.aug.2015 09:09
Oppdatert: 06.aug.2015 09:26

For bare et par tiår siden var det utenkelig å ivareta brukere med kompliserte medisinske tilstander og behandlingsbehov i eget hjem. Hjemmesykepleie var for de som trengte litt helsehjelp i form av noen få daglige besøk. Når behovet økte, måtte det dekkes på aldershjem eller sykehjem. Pasienter var passive mottakere av helsehjelp og det var lite fokus på mestring. Sykehjem ble en venteplass med lite mulighet for de hjelpetrengende å leve et eget, selvstendig liv.

Samtidig ser vi at et opphold på sykehjem splitter ektepar som ønsker å leve sin siste tid sammen. Det er også slik at den som får plass på sykehjem må betale en stor andel av sin inntekt for denne plassen, og det vil i mange tilfeller gi økonomiske utfordringer for den som sitter igjen i det som var felles bolig. For i tillegg til kostnadene med bolig, så skal den som har fått sykehjemsplass fortsatt ha nye klær, toalettsaker, hyggelige opplevelser og gi gaver til spesielle anledninger for familie og venner. Siden renteinntekter også tas med i beregningen når man skal betale for sykehjemsplass, vil det ofte påvirke muligheten for å ha penger på bok, både for den som har fått sykehjemsplass og for ektefellen.

Etter at samhandlingsreformen ble innført, har kommunen fått ansvar for flere pasienter som trenger medisinsk oppfølging og rehabilitering. Dette har ført til en naturlig dreining, der sykehjemsplasser i hovedsak ivaretar pasienter med større medisinske behov, pasienter som kan være til skade for seg selv eller pasienter i siste fase av livet som ikke ønsker eller kan være hjemme.

Ny teknologi gjør at vi kan ivareta pasienter i eget hjem mye lengre enn tidligere. I tillegg viser forskning at vi kan ha mye å vinne på at pasienten ikke lenger skal være en passiv mottaker av hjelp, men heller en aktiv deltaker i eget liv. Fredericia kommune i Danmark har gjennomført et prosjekt som heter «Længst mulig i eget liv» (NOU 2011:11). Der fokuseres innsatsen på hverdagsrehabilitering og tidlig innsats. Dette gjør at pasientene blir i stand til å klare hverdagen og blir selvhjulpne, og «dermed kan bli så lenge som mulig i eget liv – i det liv de selv ønsker og former.» (NOU 2011:11, s. 65)

En døgnbemannet omsorgsbolig kan også være et eget hjem. Det er den som bor der som leier boligen og bestemmer over sin tilværelse i egen bolig. Kostnaden er en fast husleie som gjør at pasienten kan ha egen kontroll over privatøkonomien. Hjelpen ytes av hjemmesykepleien. Det bygges også omsorgsboliger som gir mulighet for ektepar å fortsette å bo sammen, selv om det bare er den ene som har økt omsorgsbehov. Hjelp i eget hjem gir flere muligheter enn institusjonsplass og bedre samarbeid med pasientens sosiale nettverk. (NOU 2011:11)

Elverum kommune har i sin omsorgsplan sagt at vi ønsker å satse på hjelp i eget hjem, mestring av eget liv, og flere døgnbemannede omsorgsboliger. Dessverre er det slik i dag at Elverum kommune er en institusjonstung kommune der gapet mellom hjemmesykepleie og institusjonsplass er stort. Det fører til at mange som kunne fortsatt å bo hjemme, ender med et tilbud om sykehjemsplass.

Sett i forhold til forvaltning av fellesskapets ressurser, er også hjelp i eget hjem en god vei å gå. En sykehjemsplass koster mellom 800 000 og 1 million kroner pr. år pr. pasient. Hjemmesykepleien kan hjelpe mange pasienter for samme sum.

Men det handler ikke bare om penger. Det handler også om å planlegge slik at vi i fremtiden har nok helsepersonell til å hjelpe de som trenger det. Frem mot 2040 antar man at antall eldre over 80 år i Elverum vil øke fra ca. 1000 til 1970 personer. Det er altså en dobling. Dersom vi skal ha nok helsepersonell til å møte denne utviklingen, må hver tredje ungdom velge en utdanning innen helse i årene fremover. Det er neppe realistisk. Derfor må vi organisere omsorgstjenestene slik at man får best mulig hjelp til flest mulig med de ressursene vi har.

Elverum Høyre ønsker å endre strukturen i omsorgstjenesten i Elverum. Vi vil bruke mer ressurser på hjelp i eget hjem og vi ønsker sykehjem som er effektive i drift og kan møte fremtidens krav til medisinsk oppfølging, behandling og rehabilitering. Vi tror dette oppnås best ved å følge PRO- sjefens anbefalinger om strukturendring og styrking av omsorgsboliger og hjelp i eget hjem.

 
Telefon: 400 03 450   /   Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør:Gøran Kristiansen », 977 63 706
iElverum har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
iElverum bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no
Telefon: 400 03 450   /   Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør:Gøran Kristiansen », 977 63 706
iElverum har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
iElverum bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no