19. aug
Fra ulverettssaken i Sør-Østerdal Tingrett.
FOTO: Halvard Berget
 
Økokrim gambler, bordet fanger – og pressen sover
Så vidt jeg kan se, har ikke et eneste pressereferat fra Tinghuset i Elverum festet oppmerksomheten ved det faktum at tiltalebeslutningen i ulvejaktsaken legger Straffelovens § 152 b annet ledd til grunn.

Publisert: 06.mar.2015 11:00
Oppdatert: 06.mar.2015 11:02

Dette er etter min oppfatning det som er mest verdt å skrive om etter første dag av rettssaken. Denne

lovparagrafen har nemlig aldri tidligere blitt benyttet ved tiltale for ulovlig
jakt. Men de som fikk plass på pressebenken, skriver om noe annet. Derfor dette:  Bakgrunnen for paragrafvalget er trolig at Økokrim først fikk avslag av retten i sitt ønske om å få benytte såkalt kommunikasjonskontroll, dvs telefonavlytting for å få bekreftet sine mistanker. Først da ble § 152 trukket fram fra glemselen. Med sin strafferamme på seks år åpner den for bruk av mafiaparagrafen. Og retten bøyde av og ga sin tillatelse.

Men bordet fanger. Når valget først var tatt, kunne en ikke lett skifte ut § 152 - eller ”General-klausulen” som Økokrim kaller den - og falle tilbake på straffebestemmelsene i Viltloven,
selv om det, for de fleste vil oppfattes som mer naturlig når det etter hvert viser seg at det bare er småfisk en har fått i garnet. Nå er jo denne situasjonen drastisk endret, ikke bare fordi de antatte
forpliktelser etter Bern-konvensjonen har vist seg overdrevne, men fordi
bestandsbiologien har rørt på seg. Men ikke for Økokrim.

Økokrim mener at situasjonen for ulven er verre enn i 1993 og forliter seg på IUCN, utgiver av den
internasjonale rødlisten: 15 % av landpattedyrene er utrydningstruet!

Behovet for beskyttelse av det biologiske mangfoldet fremstår altså i dag som mer prekært
enn det man så for seg i 1992. Dette skyldes langt på vei lovlige inngrep, men ulike former for miljøkriminalitet er også en viktig del av trusselbildet, ikke minst når det gjelder ulovlig uttak av truete arter,” skriver politiadvokat Aud Ingvild Slettemoen i en artikkel om emnet.

Likevel har altså ikke bestemmelsene i § 152 blitt benyttet i saker ulovlig jakt på truete arter. Slike
saker, som bjørnesaken i Sør-Østerdal tingrett fra 2009, er blitt pådømt etter viltloven, med en strafferamme på tre år. Det har trolig sammenheng med at det kan være uklart hva som ligger i vilkåret om at bestanden «minsker». Slettemoen siterer Ot.prp nr. 92 hvor det heter:

«Det hører også med i dette bildet at det kan være usikkert hvilken virkning selv en relativt beskjeden bestandsreduksjon kan få, når bestanden fra før er så utsatt at den må betegnes
som truet. Selv små inngrep i den naturlige bestanden kan i verste fall på sikt føre til utryddelse.»

Hun finner imidlertid trøst i at vilkåret «minsker en bestand» skal forstås relativt, slik at hvilken
reduksjon som kreves, avhenger av hvor stor bestanden er (Ot.prp. nr. 92 side 20):

”Det kan bety at dersom bestanden er av en viss størrelse, så er det ikke nødvendigvis tilstrekkelig med uttak av ett individ, selv om arten er truet av utdøing. Det er samspillet av mange faktorer som utgjør trusselen mot det biologiske mangfoldet, også når det gjelder faunakriminalitet. Det er i dag ikke det enkelte tilfellet av ulovlig jakt på en truet art som utgjør trusselen mot en bestand, men den samlede effekten av lovlige inngrep i naturmiljøet og den ulovlige jakten over tid. Hensynet til det biologiske mangfoldet står i dag mye mer sentralt i lovgivningen og i den alminnelige rettsbevissthet enn da generalklausulen ble vedtatt i 1993. Naturmangfoldloven er blant annet et uttrykk for dette. Dette kan tilsi at en vurderer om ikke ethvert ulovlig uttak av en truet art, i dag må anses å kvalifisere som «den mest alvorlige miljøkriminaliteten», uansett om det enkelte uttaket føre til at bestanden «minker». Dette gjelder ikke minst arter som er gjenstand for særlige statlige tiltak for å forvalte og beskytte bestanden. På området faunakriminalitet gjør det seg gjeldende særlige allmennpreventive hensyn.”

Dette har nok førsteadvokat Istad studert nøye og trukket sine konklusjoner. For Økokrim er situasjonen altså verre i dag enn i 1993. Også for ulv. På et tidspunkt da arten har gjenerobret hele Europa bortsett fra de britiske øyer.

Økokrim gambler, bordet fanger, og rustne kanoner tas i bruk i jakten på småspurv. Hvordan stiller
pressens representanter seg til det? De sitter der og gir nøyaktige skildringer av jakten.

 
Telefon: 400 03 450   /   Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør:Gøran Kristiansen », 977 63 706
iElverum har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
iElverum bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no
Telefon: 400 03 450   /   Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør:Gøran Kristiansen », 977 63 706
iElverum har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
iElverum bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no