17. jul
SAMMENHENG: Jazz og kopsmusikk har en sammenheng forteller Olav Slagsvold, dirigent i Elverum Barne- og ungdomskorps. (Foto: EBU)
 
Hva hadde norsk jazz vært uten korpsmusikken?
I vår serie om Elverum Barne- og ungdomskorps 20-årsjubileum skal vi nå ta for oss koblingen mellom jazz og korpsmusikk. Spørsmålet vi har stilt i overskriften har vi også stilt til dirigent i Elverum barne- og ungdomskorps, jazzmusiker Olav Slagsvold.

Publisert: 26.apr.2017 16:18
Oppdatert: 26.apr.2017 16:18

- Da hadde jazz bare vært gitarer, svarer Slagsvold. Han skal få utdype sitt svar nærmere, men først må vi plassere både jazzen og korpsmusikken.

I følge wikipedia oppsto musikkorpsene i sin moderne form på 1850-tallet, da militærmusikken ble forsterket med tuba og saxofoner. I Norge har korpsmusikken lang tradisjon og amatørkorps for menn ble etablert allerede på 1870-tallet. Fra starten var det bare gutter som kunne spille i korps, og det første guttekorpset så dagens lys i 1901. Først i 1956 fikk norske jenter formelt delta i skolekorpsene. Forløperen til Elverum barne- og ungdomskorps var Elverum guttemusikk, som ble etablert i 1910. Jazz vokste fram som en sjanger på begynnelsen av 1900-tallet.

- Det startet i New Orleans der man hentet fram gamle korpsinstrumenter og begynte å spille sammen med gjengen på strengeinstrumenter. Det finnes flere ulike undersjangre i jazz, men det er ett fellestrekk – musikken baserer seg på en «muntlig overlevering» og improvisasjon. Dette er ganske annerledes enn korpsmusikken som i stor grad skaper musikk etter noter, sier Olav Slagsvold.

En fot i begge leire

Olav Slagsvold var selv bare seks år da han begynte i korps. Etter oppvekst i musikalsk barnehage valgte han altså å starte i et korps. En musikkglad familie har bidratt til interessen, men det var først på videregående skole at Slagsvold tenkte i faglig musikkretning. Med sju års høyere utdanning innen både musikkvitenskap, pedagogikk, direksjon, arrangering og jazz-linja på NTNU er det en skikkelig ressurs som driver korps og musikkentusiasmen videre i Elverum.

- Med min bakgrunn som korps- og jazzmusiker prøver jeg å blande musikkuttrykkene i Elverum Barne- og ungdomskorps (EBU) også, spesielt når det gjelder dette med improvisasjon og notelære, sier Olav Slagsvold.

Han har lært korpsmusikerne i EBU flere musikkstykker som de spiller uten noter. Som musikklærer på Kulturskolen lærer han opp treblåsere til å spille soloer, å stå fram på scenen helt alene – med instrumentet selvfølgelig.

- Det er viktig å kunne lytte i musikken. Jeg er opptatt av at unga blir nærmere knyttet til instrumentet og får et avslappet forhold til det. Instrumentet blir en forlengelse av gehøret ved at kropp og instrument blir mer ett. Samspill etter noter blir både mer morsomt og bedre når musikere lytter og ikke bare ser på notene, sier Slagsvold. Selv hadde han stor glede av å lytte til onkels plater, Mons Henrik Slagsvold, som spilte i Christianfjell jazzorkester.

- Jeg tok fram klarinetten som var det første instrument jeg fikk i Romedal jente- og guttemusikk og prøvde å finne fram tonene og ape etter det som ble spilt. Brazz Brothers har gjort mye for å få fram spilleglede og avmystifisere det å spille uten noter for mange korpsunger i Norge. De har gjort en viktig jobb, sier Slagsvold.

Disiplin i Kongens Garde

I dag er 33 åringen Olav Slagsvold musiker i flere ulike band og musikalske grupperinger, og leder blant annet Odd R. Antonsen Storband. Men sjøl den frie jazzmusikeren har hatt sin tid under streng disiplin. I 2003-2004 var han musiker i HMK Garde. Det er derfor ekstra morsomt at nettopp Garden og EBU i flere år har bidratt til markeringen på Midtskogen i april. Da er det tradisjonelle marsjer og korpsmusikere i «rett» som gjelder.

Norge er et land med tradisjoner i korpsmusikk, både for brass og janitsjar. - Den muligheten vi gir gjennom kulturskolene, der unger får opplæring i et blåseinstrument er viktig for å ta vare på korpsene framover, sier Slagsvold, som mener det også må ligge en del basis kunnskap og teknikk i bunn. Det kan kulturskolene gi. Øvelse og gode lærer betyr selvfølgelig også mye.

– Det var ikke kulturskoler da jeg var liten korpsmusikere, og jeg oppdaget da jeg var 14 år at det var den del ting jeg ikke hadde lært av «de eldre i korpset», sier Slagsvold.

Han forteller at han ble litt overrasket da han oppdaget at noen av klaffer på klarinetten ikke bare var til pynt.

EBU fostrer musikere

Elverum barne- og ungdomskorps er 20 år i år, og flere tidligere medlemmer har tatt med seg instrumentet og musikken videre i livet. Korpset «utdanner» musikere, kanskje ikke proffe, men gode amatører som bidrar til korpsdrift i Elverums voksenkorps eller andre korps i Norge. I 2018 skal korpsmusikkens år markeres. Da er organisasjonen Norges Musikkorps forbund 100 år.

- Selv har jeg hatt glede av musikken,korps, jazz, klarinetten og saxofonen gjennom mange år. Det har gitt meg muligheter innenfor både brassband, storband, janitsjar, og også kor. I tillegg var jeg et helt år i Namibia, ved et musikk-college i Windhoek. Det viser jo bare at vi kan ha musikken felles, på tross av land og grenser, sier Slagsvold som håper unger kan få prøve – og se hvilke glede musikken kan gi.

 
Telefon: 400 03 450   /   Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør:Gøran Kristiansen », 977 63 706
iElverum har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
iElverum bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no
Telefon: 400 03 450   /   Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør:Gøran Kristiansen », 977 63 706
iElverum har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
iElverum bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no