19. sep
skjult skatt: Torbjørn Amdal i Trysilfjell Utmarkslag pakket inn kunstprodusert og natursnø fra fjorårssesongen i bark, og bevarte den gjennom sommeren. Nå kan han invitere langrennsfolket til seks kilometer på tidligsnø, med stor suksess.
 
Snøen som falt i fjor er blitt big business

Publisert: 05.nov.2015 11:08
Oppdatert: 05.nov.2015 11:07

I det siste har vi lært oss et nytt uttrykk; «tidligsnø». Fenomenet er ikke bare greit. Noen ser sitt snitt til å tjene penger. Andre misliker at det skal koste å gå på ski.

Snø er ikke hva det engang var. Å ta en skitur er heller ikke hva det var. Jeg har, i alle fall inntil nå, ment at snøen kjem når’n kjem, og forsvinner når’n forsvinner. Som regel altfor sent. Riktignok har vi vent oss til at snøkanonene spyr hvitt i Trysilfjellet så fort gradestokken drar seg mot null. Vi har skjønt at det er viktig å ha kunstsnø i bunn for at sesongen skal bli lang i alpinbakkene.

Når Trysil nå også klarer å tjene penger på snøen som falt i fjor, har destinasjonen tatt et nytt steg videre. Som Renabakkene har også Utmarkslaget funnet ut hvordan store snømasser kan lagres og overleve sommeren. Etter interessen å dømme, er det et suksessfullt konsept å anlegge seks kilometer langrennsløyper med 12.000 kubikkmeter snø ved Trysil-Knut Arena, før snøen har kommet. TrysilGuidene har forhåndsbooket 6.800 treningsdager, og har satt tak på maksimum 300 løpere om gangen. Det koster 50 kroner dagen å gå på tidligsnøen, og 500 for et sesongkort. «Prime time» er mellom klokka 08.00 og 17.00. Da er løypene forbeholdt grupper, men innpass for enkeltpersoner dersom det er kapasitet. Ellers blir enkeltløpere henvist til skisporet etter klokka 17. Folk kommer langvegsfra for å oppleve tidligsnøen i Trysil.

I min barndom ba jeg til makter jeg trodde på om at den første snøen som kom om høsten måtte bli liggende. Som regel gjorde den ikke det. Jeg ble like lite bønnhørt da som jeg er blitt senere i livet. Hva gjør vi når værguder og andre guder ikke gjør som vi vil? Da trikser vi til naturgitte forhold. Og tar oss betalt for det.

Det er det med betaling jeg tror er starten på noe som vi vil måtte forholde oss til i stadig sterkere grad; at det vil koste penger også å gå på langrenns- og turski. Skigåing vil bli en mer og mer kommersialisert aktivitet. I skinasjonen Norge strider det mot det meste av tildelt fornuft å måtte betale for en skitur, i god gammeldags forstand.

Hedmark skikrets synes det er ok at skisteder tar betaling for å gå på tidligsnø. Også på Natrudstilen ved Sjusjøen er det tidligsnø, og betaling. Der koster det 100 kroner for et dagspass. Skikretsen er glade for at noen tar jobben med å legge til rette for treningsmuligheter, og har full forståelse for at det må tas betaling for det. Torbjørn Amdal i Trysilfjell Utmarkslag opplyser at det koster dem mellom 200.000 og 300.000 kroner å anlegge løyper med snøen som falt i fjor.

I mitt stille har jeg tenkt at karrieremenn i 40-årskrisa med potens på hell, som kjøper flere skisett i Johaug/Northug-klasse til 7.500 kroner paret, nano- og carbonsko, og fluorglider til 2.200 kroner, for å kunne skryte i lunsjpausen av at de skal gå Birkebeineren, bare har godt av betale enn hundrings eller mer for å selvdyrke seg der naturen mener de helst ikke skulle ha vært. I et djupere perspektiv, som det heter, synes jeg ikke det er greit i det hele tatt.

Noen mener fortsatt at klimaendringene ikke er menneskeskapt, og jeg tør for alt i verden ikke bringe temaet på bane. Men at vintrene ikke er som de var, tror jeg flere har fått med seg. Det er mildværsperioder både titt og ofte, og det kan plutselig spire og gro senhøstes. Snøen kan uten forvarsel forsvinne nær sagt over natta. Snø er tid- og stedvis blitt mangelvare, og enda verre, markedsvare.

Jeg tviler ikke et øyeblikk på at tidligsnømakerne har utgifter de føler behov for å få dekket inn. Men utgifter har også de som anlegger milevis med langrennsløyper gjennom vinteren, løyper det til nå har vært gratis å bruke. Elverum Turforening kan som eksempel skryte av å ha Norges flotteste løypenett, til sammen over 150 kilometer. Foreningen har 1.000 betalende medlemmer. De jobber dugnad hele året for å holde trase – og løypenettet i stand. Det er ikke urimelig for dem å tenke som så; når andre tar betalt for at folk skal gå i skiløypene deres, hvorfor skal ikke også vi ta betalt? Og når velforeningene på Vestad ikke lenger får strømtilskudd til lysløype, hvem skal da betale?

I vår norske skisjel stritter det imot når «allemannsretten» til en gratis skitur utfordres.

 
Telefon: 400 03 450   /   Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør:Gøran Kristiansen », 977 63 706
iElverum har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
iElverum bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no
Telefon: 400 03 450   /   Tips oss: Skjema »
Ansvarlig redaktør:Gøran Kristiansen », 977 63 706
iElverum har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
iElverum bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no